Heihei!

 

Idag er det Halloween. Jeg syns alltid det er like kjekt! Jeg er hjemom en tur og ser film med pappa og brodern. Vi skal se skrekkfilm mens vi propper i oss Pepsi Max og popcorn. Dette blir en koselig feiring av Halloween! Jeg har ikke kledd meg ut, men føler jeg burde. Haha for å skape litt ekstra stemning. Mange klemmer! Håper dagen deres er bra og at dere koser dere!

 




Heihei!

 

Da var det endelig lørdag igjen. Dette er dagens look. Jeg har ikke fryktelig mye på hjerte idag, så blir et kort innlegg. Jeg skal være med noen venninner og skal en tur til byen. Håper dagen deres også blir knall! Mange klemmer, jeg tenker på dere! Skriver kanskje igjen senere!

 




Det er ikke alltid like lett å skulle stå for det man virkelig mener når alle rundt stritter i mot. Det er ikke så lett å skrike ut at man ikke blir behandlet bra. Etter gang på gang på med vonde ord og gjentatte følelser blir det lettere å stenge seg inne og tenke man ikke skal plage andre med sine egne tanker. For jeg har jo feil. Det bare er sånn, og det er det ikke. Selv hvor mye du føler det er sant eller stemmer er det ikke riktig. Selvom du har gjort feil og vil fortsette å gjøre feil er det menneskelig. Vi alle gjør feil og vi lærer av feilene. Det verste er når man ikke tør å stå for valgene sine. Gjør det som du vil, det som du vil oppnå. Ikke hva samfunnet forventer av deg. For det er du som skal leve ditt liv.

 

Det er tøft å skulle stå på egne ben og skulle gjøre suksess. Mange snakker ned om deg, forteller du ikke er klar eller ikke vil mestre noe. Det handler om å se seg selv i et perspektiv. Dersom du virkelig brenner for noe og vet med hånden på hjerte at du er god. Tør å satse, det da du kommer langt.

 

Ta et steg av gangen. Idag turte du ikke fortelle at du var uenig og at det var ugreit. Imorgen vil du kanskje klare å si at du gjør det sånn, om to uker litt mer og uker etter det mer. Det er vei å gå. Det er små steg, men steg. Du kommer deg lenger og lengre for hver dag. Ikke glem at du er kommet lenger enn igår. Et skritt nærmere.




det er litt som å leve

under jorda

hvor man ikke ser

noen andre enn seg selv

Man kjenner klumpen

i magen

og tårene som

renner

 




Jeg har falt fire steg tilbake. Det verker i hele kroppen. Jeg trodde spisingen var i kontroll. Jeg trodde at jeg endelig kunne spise uten å bli kvalm, og uten knekke sammen i gråt. Jeg trodde at jeg var ferdig med å telle kalorier og trene til jeg faller sammen på gulvet av utmattelse. For litt siden falt jeg tilbake til disse trinnene. Jeg teller alle kalorier, jeg spiser for lite og nekter middag. Jeg blir kvalm og matlyst er borte. Jeg som så gjerne ville ha et god forhold til mat igjen. Med en gang livet blir litt mer kaos igjen, går det utover maten. Gjør at jeg tar kontroll med maten. Jeg må bare ha noen å holde meg fast i når alt annet skurrer. Jeg trenger noe som holder meg gående. Når alt annet ikke er godt nok, må kroppen min iallfall kunne bli det. Når depresjonen er på sitt verste blir mat min verste fiende. Det blir en daglig kamp om å overleve.

 

Jeg klarer ikke spise. Jeg er kvalm og ikke sulten. Det å kun se kalorier og kun se hva maten vil gjøre med kroppen er slitsomt. Når jeg ser i speilet ser jeg bare fett, jeg vil så gjerne mer ned. Jeg gikk ikke langt nok ned i vår. Jeg går på tomgang, og jeg er utslitt. Men det er alikevel verdt det. Jeg prøver så hardt nå for å snu tilbakefallet, men jeg klarer ikke. Jeg vil ikke. Jeg kan ikke bli feitere. Jeg sier til meg selv at det er min egen feil og at jeg burde aldri lagt på meg. Jeg burde aldri ha blitt så stor. Jeg skjønner ikke, jeg virkelig skjønner ikke. Hjernen er så forskudd, men jeg klarer ikke spise. Selvom jeg har masse kunnskap om ernæring og kosthold og vet så godt at man trenger det for å mestre dagen. Klarer jeg ikke se lenger enn at hele kroppen stritter i mot. For jeg trenger ikke mat, jeg klarer meg uten. For jeg har fortalt meg selv at jeg ikke skal og jeg er for sta til å slutte nå.

 

Jeg vet det er så feil. Hvorfor skal det være så vanskelig å spise fisk eller bare en potet? Alt jeg ser er karbohydrater og fett. Alt jeg ser at jeg ikke fortjener mat og vil bli feit.

 




Heihei!

Jeg har vært ute å gått tur rundt mosvannet. Jeg elsker høst når jeg kan gå i kåpe, stort skjerf og dr.martens. Når man sette seg ned på en benk og bare se på alle fargene rundt en. Jeg virkelig elsker å se bladene gå fra, grønn til rød og gul og grønn. Å høre vinden slå på ruta. Jeg er så glad for at vi har fått ha dette fine været. Det gjør det mye mer attraktivt å gå ut. Jeg sitter nå nesten å venter på regnet, slik at jeg kan sitte inne med te og Netflix!

 

Jeg er så glad i å kunne gå i støvletter og virkelig dulle seg inn i varme plagg. Ikveld sitter jeg inne med greys, har begynt på sesong 1, så har litt å se. Selvom været sier jeg burde være ute! Mange klemmer, ønsker dere en fin kveld!

 




Heihei! Jeg ville bare deler mine to favoritter parfymer nå for tiden. Det er de som blir brukt mest. Jeg er veldig glad i parfyme og elsker når jeg lukter godt. Jeg vil derfor komme med mine to favoritter. I sittende stilling sitter jeg i senga og gjør meg klar for kino. Det er alltid en like fin sødagsaktivitet. Ønsker dere en fin dag, beklager for kort innlegg. Jeg har ikke noe mer på hjertet for idag. Skrives 

 


 Victoria Secret Angel





Marc Jacobs Daisy
 




Det er merkevesker, det er iphones. Det er sminke, og overfladiske jenter og gutter. Det handler om å se best ut. Det handler om å gjøre best inntrykk, og være penest mulig og tynnest mulig. Fritiden er ikke fri lenger, alt blir målt. Man skal alltid være best, og mestre alt. Når skal det være greit å bare leve?  Når man tar bilder av seg selv legger man på det falske smilet. For det skal fremstå som alt er helt perfekt og at alt går på skinner. Det gjør ikke det, ikke for noen. Selv hvor mye vi kan tro det, er det ikke sant. Alle mennesker har sine oppturer og nedturer. Alle har perioder hvor det gjør fryktelig vondt. Det jeg syns er det verste med dette er at det er så mye usikkerhet. Ungdom som sliter psykisk og som ikke føler seg bra nok i sitt egt skinn. For alle mestrer noe, og alle er så gode. Det er bare det at ungdom er så flinke på å peke ut ting på andre og rakke ned på hverandre. 

 

Hvor ble det av de gode verdiene, og latteren. Hvor ble det av å drikke kakao og spise kjeks midt i uka på høsten? Hvor ble det av å være en støtte for hverandre og være gode venner. Ikke bare snakke om hvem som er fine og hvem som går rart eller hvem som hooker rundt. Jeg blir frustert, for hva skjedde? 

 

I dagens samfunn er status viktig. Den påvirker alle valg som tas, og hva man ender opp med å gjøre. Det er blitt slutt på å gjøre hva man egentlig vil, og det man drømmer om. Det handler om å være mest mulig lik de andre, og ikke skille seg ut. For gjør man det, er man redd for å bli utstøtt. Redselen for å miste status, og at folk ikke skal se opp til lenger er for stor. Alt man gjør, det gjør man fordi at man føler man må. Siden at man skal holde statusen sin vedlike. Vi tror at bare vi har det som er ?in? vil vi bli lykkelige. For vi føler oss ikke bra nok, før vi har alt som er populært og det som alle andre har. Vi setter de materielle verdiene øverst. Men hva skal man med en veske til ti tusen kr, og en bil åttehundre tusen om man ikke klarer å elske seg selv, for du blir ikke et bedre menneske av å eie en fin veske.

 

Man blir bare et menneske med en fin bil, og vil det da være godt nok? Vil den fine bilen få oss til å føle oss bra om oss selv? Sannsynligvis ikke, og er det da verdt det? All tiden vi har brukt over å ønske seg disse tingene om man ikke blir noe mer lykkelig? Det å snakke om verdier høyt er litt tabu, for det er ingen som liker å si høyt at de materielle verdiene betyr mest. Det er mange som mener det, og det syns jeg er litt oppsiktsvekkende. Det er helt lov å ha ulike meninger, og verdier. Men hvor ble det av verdiene av å se andre mennesker, og det å være god mot menneskene man møter? Det handler om å behandle andre med respekt. Hvor ble det av å ha kjærlighet for din neste? Om å se andre enn deg selv, og behandle andre slik man ønsker å bli behandlet. Det er trist å se på alle verdiene som forsvinner, og at mennesker blir enda mer avstøtende. At man ikke lenger beklager når man dunker borti noen på bussen, og at man ikke hilser på bussjåføren når man går på for å vise respekt. Det er blitt sånn skummelt og feil å ta kontakt med mennesker man ikke kjenner, og alle er blitt opptatt av seg selv og sine. Det er ikke et rett svar på hvilke verdier som man trenger for å ha et godt liv. For noen kan det å bry seg om bare bilen sin, og den flotte hytta på fjellet være godt nok. Mens for andre er det viktigere at menneskene rundt en har det bra, og at man har et godt forhold til seg selv. Det finnes ikke noe fasitsvar, og det handler om å se sine egne behov. Hva er det man vil, og ikke høre på hva alle gjør, og bryr seg om. For man er en selvstendig person, og det er en selv som bestemmer hva en vil. Likevel kan man høre på andre dersom man vil det. Det er helt opp til en selv.

 

Det handler om å ha de verdiene man selv føler er viktige. For det om man skal ha et godt liv, må man lytte til seg selv. For om man går rundt og gjør slik som alle andre vil vi skal gjøre eller forventer vi skal gjøre vil bli utslitt. For hva er det vi vil oppnå, og det er det vi må finne ut av. Leve etter, og finne de verdiene som passer oss. Hvis alt du bryr deg om er fine klær, og sminke så ha det slikt. Da har du funnet ut hva som passer best for deg, men om du bare har det øverst for du føler det er forventet av deg må du kanskje revurdere det. For det er du som skal leve livet ditt, og det du som bestemmer hva du ønsker å bry deg om. For det er ikke noe rett eller galt svar i hva man burde bry seg om. Man glemmer at de små øyeblikkene, er det som kan gjøre hverdagen bra. For meg har det handlet om å behandle menneskene rundt meg med respekt og vise at jeg bryr meg. At jeg vil ha de skal ha det bra, har alltid vært noen verdier som står meg nært. Da vil det å hilse når jeg kommer på skolen og smile være noe jeg gjør, og om mamma har handlet til middag kan jeg begynne å lage den. Det er slike små ting som andre mennesker setter stor pris på, som jeg mener er veldig viktige for et godt liv. For om man ikke møter noe bra, blir alt veldig vanskelig. Alle trenger å ha noen å lene seg på, og da er det viktig å bry seg om andre også.

 

Jeg er ikke noe bedre selv. Jeg knekker sammen av frykt. For å ikke være bra nok, og knekker sammen i gråt for å være feit. Jeg vil være bra, jeg vil være god. Selvom jeg forteller meg selv at det er så mye mer, at jeg er så mye mer. 

 

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset



 




Heihei.

 

Jeg har vært hos en venninne ikveld, med flere venninner. Det har gått ned pizza og sjokolade på fullgap. Vi har det trivelig! Planlegger turen vi skal på sammen i desember, diskuterer butikker og restauranter vi skal besøke. Vi girer oss opp, er nesten sånn at vi begynner å synge julesanger. Haha neida, bare nesten. Jeg skal ta kvelden med ro, og er tilbake i sengen. Jeg skal høre på musikk og bare slappe av. Jeg skriver litt og prøver å roe tankene. Har vært en stressende dag, og alt surrer. Dermed er det deilig at jeg ikke skal så mye og har lite planer for dagen.

 

 




Heihei fine dere!

Jeg sitter i senga og er glad for at det er helg. Jeg girer meg opp til venninnekveld ikveld, det blir koselig. Jeg gleder meg, blir moro. Jeg håper dagen deres blir bra. Jeg har begynt på ny bok, som virkelig er herlig. Fordelen med å være veggpryd av Stephen Chbosky. Den kan jeg virkelig anbefale! Jeg skriver igjen senere, jeg ville bare komme innom å si hei. Jeg har ikke gjort så mye idag, jeg har lest og drukket pepsi max. Tror jeg snart på begrense inntaket, hahah men er for godt! Ha en fin kveld! 

 





 




Heihei fininger

Jeg har besøk av fineste søsteren min, vi spiller kort og hun har med seg chips så det er mye energi her i gården for å si det sånn. Hun sprer så mye glede, jeg blir så glad! Jeg håper kvelden deres blir bra! Jeg har vært i praksis på sykehjem idag, jeg syns det er veldig moro. Syns det er så kjekt at jeg som student har god tid til beboerne, og idag var jeg ute på tur med han ene. Skikkelig koselig, blir så glad når de blir glad av slike småting som skjer i løpet av dagen. Vi fikk snakket om alt og ingenting. Er så kjekt å høre på livet de har hatt og jeg fikk så vondt i hjertet når han ikke trodde på meg når jeg sa vi kunne gå på tur. For det er så mange som lover ting som ikke blir holdt.




Jeg har drømmer. Jeg er en jente på 16, som drømmer stort. Jeg har mål for livet mitt, jeg vet hva jeg vil og hva jeg skal oppnå. Jeg skal gi ut bok og jeg skal ha fotoutstilling. Jeg skal bli sykepleier og jobbe med barn og unge. Både syke fysisk og psykisk. Jeg skal være den beste versjonen av meg selv. Jeg skriver, hver dag kommer det en tanke som bare må bli skrevet ned. Jeg vet ikke hvor mange som forteller meg at det er vanskelig, at jeg ikke må sette for høye mål. At det er ikke er så lett. At jeg ikke vil klare det og at jeg vil skuffet. Jeg er fornøyd og vet hva jeg mestrer. Jeg vet hva jeg kan, og jeg vil. Jeg vil dette mer en alt, jeg mestrer noe. For første gang på lang tid føler jeg at jeg er verdt noe. Bildene mine er bra, skrivingen min er god. Det er det ingen som kan ta fra meg, jeg har troen. Det er det som er viktig, jeg vet hva jeg skal oppnå, jeg bare skal klare det. Det er ikke et spørsmål, jeg bare vet det.

 

Jeg skal klare det. Uten støtten din eller med den, det går bra uansett. For jeg heier på meg selv, og det er det som betyr mest. Jeg vet at jeg mestrer dette. Bare at jeg trenger pause til å puste, til å gråte og til skrike. Være den beste versjonen jeg kan være og være en støtte for de som lever rundt meg. Jeg skal være en inspirasjon, for det kan jeg være.

 




Heihei!

Jeg har nå laget meg en Facebook side for bloggen, lik meg gjerne der! Jeg skal på kino senere å se kongens nei, jeg gleder meg! Alltid vært opptatt av politikk og historie! Jeg blogger igjen senere, ha en super dag fine dere!

Facebookside




Jeg klarer ikke bestemme meg. Skal, skal ikke. Skal, skal ikke. Jeg skulle mestre dette, jeg skulle klarte dette. Likevel ser jeg det renner utav fingrene mine. Det blir for mye. Alt jeg klarer å fokusere på er tårene som renner, fordi at jeg ikke mestrer den ene tingen jeg så sårt ville mestre. Jeg skal ta vg2 over to år. Jeg kunne ikke følt meg svakere. Jeg skulle klare dette på et, jeg var fast bestemt. Så skulle jeg ut i lære som helsefagarbeider. Alt er klart og tilrettelagt for meg. Jeg bare mestrer det ikke. Jeg klarer ikke være på skolen på fulltid og gjør at jeg må dele det opp. Dagens mål er å komme seg ut av sengen, selvom jeg så sårt vil bare ha 5 i fagene jeg mestrer. Jeg er lite på skolen og knekker sammen på skoletoalettet av angst og panikk. Likevel presser jeg meg enda hardere. Kan ikke ha flere dager borte fra skolen, hva vil folk tenke. Jeg vil jo bli sett på som jenta som skulker og som bare ligger hjem å ser på serier dagen lang. Jeg skal ha et liv utenom skole, selvom det er vanskelig å innrømme at det blir for mye. Jeg vil ikke, jeg vil ikke. Vil ikke. Tankene surrer, for hvem er det som ikke mestrer skole? Er det depresjonen, spiseforestyrrelsen eller angsten som snakker eller det jeg? Er det greit å ta pause og ta dagen fri når man bare har grått. Jeg hater meg selv for det like mye hver gang jeg er borte for skolen. Jeg burde jo ikke det, det er en styrke å se at man ikke mestrer det og gjør det best mulig ut av situasjonen. Jeg vil ikke, men jeg føler meg må. For jeg innser at det nok er det beste, selvom det gjør fryktelig vondt å innrømme. Jeg som alltid hadde klart å være på skolen, mestra alle fagene godt. Plutselig bare lå i sengen halve dagen for jeg kom meg ikke ut, det var ikke det at jeg ikke ville. Jeg ville så sårt ut, jeg ville ut av den sengen å vise at jeg klarte. For det var det ingen som trodde, jeg mestra skole. Det skulle ingen ta fra meg, bunnen er nådd. Men er det verdt å slite seg fullstendig ut fordi at jeg skal klare det på år? Jeg vil ikke klare å puste, jeg tar vann over hodet bare ved å være på skolen. Jeg er ikke svak som gjør dette forteller jeg meg selv, selvom jeg ikke tror på det selv.

 

Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg er fornøyd, om dette er rett valg. Har jeg valgt riktig, eller burde jeg bite tennene sammen å holde ut. For jeg vil bare komme igjen dette, jeg vil bare være bra. Det har vært for mye å kreve av meg selv, når alt jeg mestrer er å stå oppreist eller gråte i flere timer i strekk.




Jeg har mye på hjertet og her kommen noen gullkorn fra Instagram brukeren min i det siste.




Jeg blir faktisk sinna. Ikke bare litt sinna sånn at du begynner å lure på hva som skjer, for jeg blir ikke så lett sinna. Nå kommer utbruddet mitt igjen, for jeg gråter nesten. For jeg skjønner ikke hvordan mennesker i denne verden oppfører seg. Som ikke eier respekt for andre mennesker. Sinnet mitt renner over, og jeg koker. At noen kan si at det er greit, for meg til å lure på hva slags folk som finnes.

 

At noen kan bare si til meg at jeg må ta meg sammen og komme meg på skolen. Som om det er så lett. At jeg bare skal stå opp av sengen og komme meg på skolen. For jeg har ikke grått meg i søvn i natt. Jeg har ikke tanker som sakte men sikkert dreper meg innvendig. Jeg har ikke venner. Ensomhet. Jeg får lyst til å droppe ut av skolen. Ikke fordi at jeg ikke mestrer fagene men fordi problemene mine psykisk stopper meg. De hindrer meg og jeg kjenner på meg at hver gang jeg går hjem fra skolen full i tårer eller ikke klarer annet en psykologtimen den dagen gjør det vondt. Faktisk så vondt. For jeg mestrer ikke skole. Jeg som er så opptatt av å gjøre det bra, og være flink på skolen. Får slengt i trynet at jeg bare må komme meg på skolen så skal vi tilrettelegge. Jeg gir blanke faen i den tilretteleggingen om jeg må være på skolen i alle timene. Jeg trenger å kunne gå hjem når det blir for mye og ta en pause. For å så ta opp oppgavene senere og jeg trenger å kunne komme noen timer for sendt fordi jeg gråt og gråt natten før. Eller fordi at angsten styrer alt og gjør at jeg ikke er tilstede og ikke klarer å tenke. Panikken som gjør at du knekker sammen på skoletoalettet og er borte den ene timen.

 

For hvem er skolen for? Den er for alle, og det handler ikke om at jeg ikke vil på skolen eller at jeg ikke mestrer det. Jeg er bare for psyk, og jeg gråter av ordet skole. Jeg får lyst å spy hver gang jeg legger meg, fordi angsten spiser meg opp innvendig og jeg lurer på hvordan dette skal gå. Dere truer meg med at om jeg ikke dukker opp så vil jeg ikke få karakter. Det som er problemet er alle disse ungdommene som virker friske men som ikke får hjelp for problemene sine. De blir møtt i feil ende, det vil føre til at ingen føler seg sett og at de ikke mestrer skole. For det er ikke så lett å søke hjelp. Det er ikke lett å si til læreren sin at man gråt i flere timer dagen før og er helt utslitt, eller at man ikke har spist på 24 timer og alt bare surrer. Eller at stemmene i hodet forteller deg alt du må gjøre. Det er ikke greit å slenge piske i fjeset på folk for å få dem til å møte opp. For se oss, finn ut grunnen for fraværet. Sett deg inn, og lær empati. Jeg blir flau på vegne av regjering. Vær stolt av dere selv.

 




Jeg skriver mye og hver dag. Det går ikke en dag uten at det kommer noen ord som bare detter ned i hodet på meg. Hver dag kommer det ord snikende som ikke vil bort. Det dukker opp tanker og de surrer. Jeg tenker masse, og lurer på mye. Jeg tenker over alt og ingenting. Lurer på hvorfor mennesker finnes og om det finnes noe etter døden. Jeg tenker over om hvordan livet går videre og om vennskap. Det bare bli skrevet ned. Jeg må få ut tankene og jeg må få ut tårene. Jeg må få ut gleden, latteren og alle følelsene jeg har kjent på. Det er min terapi, når jeg har det vondt. Tar jeg bilder eller så skriver jeg. Jeg kan skrive side opp og side ned. For å lufte hodet, kjenne at jeg puster og at det er greit.




Jeg er så glad for at denne høst har kommet med finværet! Da blir det ikke så ille med høst allikevel. Med alle fargene, og med kåper og lange skjerf. Det er digg! Elsker når høsten kommer med sol, er alltid mindre glad når den tar med regnet. Jeg skal på kino ikveld og girer meg opp til det! Skal se børning to, blir spennende! ❤ Dette blir en fin avslutning på ferien! Håper dagen deres blir fin! Her et lite bildedryss fra høstferien!




Det handler ikke alltid om at man ikke ser de gode sidene med seg selv eller at man bare misliker seg selv. Det handler mye om at man ønsker å bli sett for noe mer. At man er mer enn de vonde ordene som blir fortalt. Alt jeg ville var å være mer enn den jenta som satt bakerst i klasserommet. Jeg ville vise at jeg, meg som ingen hadde troen på. Var noe mer, og med en gang planen gikk i vasken. Var det jo ikke godt nok? Jeg var ikke tynn nok eller god nok før jeg var best. Jeg måtte mestre noe bedre enn alle andre før jeg kunne være fornøyd. Jeg måtte være likt og måtte få alle til å innse hvilke iditoter de hadde vært. Mens jeg egentlig bare ville bli sett som noe mer. Jeg var ikke bare den jenta som var stille i timen. Jeg var den som hadde mye å si men som aldri sa det høyt. Likevel var det ingen som så eller brydde seg. Jeg skulle bare vise dem. Jeg var jo ikke noe mer, jeg var meg. Det var det som var vondt å se. For jeg skulle vise alle som hadde sagt fæle ting at jeg var bra. Jeg er mer enn ordene, likevel trenger jeg ikke å være best. Jeg trenger ikke være mer en meg, og selvom jeg gråt bare over å være meg. Er det greit å bare være normal og ikke måtte være mer. Ikke alltid måtte mestrer eller være god i noe. For man vil alltid mestre noe! Det var greit og du er greit.





Heihei fininger!

Jeg sløver og har planer om å gjøre det en stund. Skal se på netflix og spise sjokolade, det passer fint til en lørdag.  Det blir bra, jeg liker slike morninger og dager hvor jeg ikke er nødt til å gjøre så masse. Jeg er en person som alltid har dårlig tid. Dermed når det er helg og jeg ikke har planer er det ganske herlig! Haha, jeg ønsker dere alle en super dag! 

 

Processed with VSCO with f2 preset

 




Heihei!!

Jeg har hatt en lang pause, for det har vært nødvendig! Jeg ønsker å skrive igjen og ønsker å dele bilder! Jeg elsker både å skrive og ta bilder! ❤ håper dere er interesserte i å følge med meg videre! Her er noen bilder tatt nå nylig! Jeg har akuratt kjøpt meg nytt kamera så det er stas!






Ditt navn her




Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.


Legg meg til som venn




Arkiv


· November 2016 · Oktober 2016 · Mai 2016 · April 2016



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker






Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits