Jeg hører daglig mennesker som sier de er lei av å høre på alle problemene ungdommer nåtildags har, og at det ikke er så tabu å snakke om lenger. Jeg er enig i at det er flere som snakker om det, og det er supert. Men ikke kom til meg å si at om man snakker om selvmord så blir man ikke sett rart på, for slike ting skal ikke snakkes offentlig om. Men vet du hvor mange gutter/jenter og menn/damer som dør av selvmord? Det er alt for mange, og det trenges å snakke om. Hadde det vært snakk om åpenhet rundt disse spørsmålene og at man kunne snakke høyt om dem, ville det kanskje ikke vært så skummelt å fortelle at man slet med disse tankene. Kanskje vi kunne reddet liv?

Ikke kom til meg å si at når man er en offentlig plass og takker nei til mat, blir man ikke sett ned på. Eller når man forteller man ikke kommer på på jobb så er fysiske grunner alltid mer godtatt enn psykiske. Det er ikke snakket ferdig om før alle spørsmålene mange lurer på kan bli snakket høyt om, og før man kan si at man ikke kommer på jobb fordi at man ikke klarer det. At det blir like mye godtatt som om du hadde fått influensa.

Jeg ser jenter som ikke spiser lunsj i kantinene, og som løper og løper helt til de nesten besvimer. For frykten for å bli feit er for stor, og de skal bli enda tynnere. For de må jo bli så tynne som jente i reklamene, som ikke en gang er helt ekte, de er redusjert. Men også for å kunne ta kontroll, ha noe livet deres de føler de mestrer, for alt annet de opplever føles som et kaos.

Jeg ser jenter som gråter over eget utsende, for de føler de ikke strekker til, og jeg vil så gjerne fortelle at du er så bra. Mye eller lite urenheter, stor eller liten, lav eller høy. Det har ikke noe å si. Om du snakker mye eller ikke, så er du bra.

Ønsker deg en god helg! Klem




Jeg bare står midt i skogen, og kjenner på en befrielse. At jeg kan være meg selv, og at jeg kan puste helt fritt. Er bare meg, og trærne som er her. Endelig kan jeg bare gå og gå, det hjelper mot alle tankene som kverner oppi hodet mitt. Gå på tur, med musikk på ørene. God musikk, som hjelper på humøret med en god rytme. Er så masse som skjer for tiden, eksamen og tentamen tid. Er så deilig å bare kunne knytte skoene og ta seg en tur og lufte hodet. Hvor jeg bare eksisterer, puster og bare er meg selv. Uten å skulle være noe mer, uten å tenke på alt som skal bli gjort. Blir et lite fristed, selv om tankene ikke forsvinner, er de ikke like intense og det er deilig.

Ønsker deg en fin dag! Klem




Jeg spør deg om jeg er sterk som skjuler alle følelsene mine, eller er jeg svak som aldri tør å vise dem? Elsker jeg noen er jeg veldig dårlig på å vise dem, er jeg på gråten klarer jeg som regel å skjule det ganske godt. Er jeg sint, blir jeg sint inni meg. Jeg svelger sinnet, og lar skinnet bedra deg, selv om jeg egentlig burde skreket og lat sinnet mitt fått sit utløp. Redd for å miste kontroll, jeg husker den ene gangen jeg skrek og skrek og hadde lyst til å riste deg i fillebiter, og da er det lettere å bare svelge sinnet. Jeg husker så godt de få gangene jeg har blitt fryktelig sint, og jeg liker ikke være sint. For jeg bærer på et enormt sinne, ikke bare for urettferdighet men for personer inkludert meg selv. Jeg bare får ikke utløp for det, og er jeg svak nå da? Jeg klarer ikke vise hva jeg føler for jeg er redd. Redd for å miste kontroll, for følelsene svinger og blir jeg først sint. Blir skikkelig sint, og klarer ikke styre det. Hever stemmen, og vet ikke hva jeg kan gjøre. Eller blir fryktelig glad i noen, er redsel for å bli avvist så stor at det er lettere å ikke vise følelser. Eller om det like før jeg knekker sammen, vil jeg ikke vise meg som svak. For kan ikke vise den personen alle tror jeg er, svak.

beklager for kornete bilde, var det eneste jeg hadde for øyeblikket




For hver dag som går, så kommer det opp nye ting som irriterer meg. Jeg kjenner jeg bruker unødvendig energi på å irritere meg over ting som egentlig er helt normalt eller som de fleste gjør. Enten du spiser med gaffelen feil, eller glemmer å snu den i det du tar den inn i munnen, om ikke går på høyre side av meg, om jeg ikke får snakke setningen min ferdig, når du ikke er interessert i å snakke om noe annet en sminke og listen går videre. Men i det siste går irritasjonen min ut på hva vi ungdommer nå bryr oss om. Jeg er så dritt lei sv å kun diskutere klær, sminke og hvilken fest folk har vært på og hvem de hooka med.

Jeg er en person med mye dybde, og som liker å gå i lengre ned i vannet og ikke bare være i overflaten. Liker å kunne snakke om hva som helst, kunne gå på tur sammen til stranden uten å snakke, bare se uten at det blir kleint. For vi nyter naturen sammen, og det er fint. Jeg liker å kunne sitte på bussen med musikk, og bare tenke eller beundre naturen. Jeg vil så gjerne gjøre noe med mer menig, for sånn egentlig betyr ikke sminke en dritt i forhold til hva slags menneske du er. Jeg vil bli kjent med deg, og dine verdier. Ikke bare hvilken farge du bruker på leppene og hvilken farge du føler du klær best i klær.

Jeg liker å gå på cafe, og snakke i timesvis om alt som faller meg inn. Kan diskutere politikk eller om det finnes et liv etter døden. Jeg vil føle, og kjenne på følelser som er inni meg. Ikke bare sitte å beundre alt det ytre, for det er så mye mer. Jeg liker å få en blanding, men sliter med å likesinnede, som bryr som annet en sminke og klær. Og som faktisk bryr seg om hvem som styrer i dette landet.




Er det nå jeg skal komme med et innlegg som forteller hvor flott livet er, og hvor mye man har å leve for? Jeg blir så irritert når mennesker forteller deg alt som er flott med livet ditt, og alt du har å leve for. Det er ikke alltid som du tror bak de fire veggene man bor i, og selv alle de flotte matbildene på insta betyr det ikke man har et bra forhold til mat. Jeg kjenner sinnet koke over når mennesker forteller deg at du bare må stå på, og ikke la deg knekke. For da, alle gangene du knekker fullstendig sammen på badegulvet føler du deg svak. Når mange rundt deg forteller alt du har å leve for, og at det bare er å stå på.

 

Det er ikke så lett, det er ikke bare å reise seg og så er alt bra. Noen ser bare svart, og føler livet er umulig å leve. Skal jeg bare fortelle en person som har brukket foten å bare begynne å gå på den, og lev med smerten. Noen gråter mye, og noen ikke. Går rundt med en maske, for å ikke dra til seg oppmerksomhet. For det er det siste en vil. For som psykisk syk, går du rundt med en intens smerte til alle døgnets tider, uten noe form avlastning for denne smerten.

 

Jeg heier på deg, som er psyk. På deg som har det vondt, og som ikke klarer å reise deg. På deg som ligger gråtende på badegulvet eller du som selvskader deg selv. Jeg heier på deg, deg som ikke har det bra. Du som gruer deg til en prøve eller en presentasjon. Du som sliter med depresjon, spiseforstyrrelsen, selvmordstanker, eller helt andre andre grunner. Jeg heier på deg.




Jeg hørte du gråt. Stakk hodet inn døra di, og du lå der med tårene rennene nedover kinnnene dine. De drypte ned på hodeputa, og den var nå begynt å bli våt. Jeg fikk vondt i magen når du sa du ikke hadde det bra. Magen vrengte seg, og jeg ville så gjerne hjelpe deg. Jeg satte meg ned på sengekanten, og holdt deg i hånda. Kjente varmen din, den kom inn til meg. Jeg la meg oppi senga de, og holdt rundt deg. Slik at du kunne få føle deg trygg, og at noen bryr seg om deg. Jeg holdt deg i hånda, og du roet deg. Det skar i hjertet når jeg så alle tårene som rant nedover kinnet ditt. Jeg ville så gjerne klemme deg til alt var bra.




Hvordan hadde du reagert om jeg sa jeg elsket meg selv, og at jeg var stolt? Kroppen min er flott, og den gjør at jeg får gjort det jeg vil. Jeg kommer meg dit jeg vil, og er bra. Jeg er bare meg selv, og det er godt nok? Ville du trodd meg? I dagens samfunn har det blitt så uvanlig å si at man er glad i seg selv, og at man er stolt. Stolt over alt man har oppnådd, og hvor langt man har kommet for å nå målene sine. Nå er det så vanlig å slite med selvbilde at jeg rister oppgitt på hodet. Hvor gikk det galt?

Det er trist, at så mange flotte mennesker ikke er stolte, ikke er fornøyde med hvem de er. Frykten for å ikke være god nok, sitter i så mange. Frykten for å bli utfryst om man ikke har den og den jakken. Vi er blitt så overfladiske, jeg elsker de gode gamle samtalene. Når vi sitter å snakker til langt på natt, om livet, universet og politikk eller hva enn jeg ønsker. Samtalene som jeg husker, og som har litt mer dybde, og som gir inntrykk. Jeg er lei av de samme samtale som går i klær, sminke, hva som in og hva som er ut. Er det virkelig alt som betyr noe? Det gjør vondt å se at man dømmer, og dømmer hardt etter noen rykter. Tenk på jenta som alle ser ned på, for det ryktes at hun er en hore eller at hun er en jævla bitch. Mange trekker seg unna, og gidder ikke blir kjent med henne en gang. Men tenk, kan hende det kunne blitt din nye bestevenninne? Du har en personlighet og ting som gjør deg til deg. Om du misliker meg fordi jeg har en stygg jakke, fint. Da vil jeg ikke være din venn heller, for da har du ikke de samme gode verdiene som jeg har.

Jeg ser så mange ungdommer som streber etter det perfekte. Jeg spør deg, hva er det? Hva er det perfekte? For når du våkner opp i armkroken hos kjæresten din, og håret står til alle kanter og ånden ikke den beste. Elsker du ikke han like mye nå? Selv om han ikke etter kriteriene våre er perfekt, for vi skal jo være velstelt til alle døgnets tider?

Hva er perfekt, klær til titusner, 6 i alle fag, og en veltrent kropp? Men om man jobber godt med skole, og er aktiv og bruker klær man føler seg vell i. Er ikke det godt nok? Er jeg fin, selv om jeg ikke har 5 i snitt? Kan jeg virkelig være stolt av meg selv når jeg ikke har den mest veltrente kroppen, og ikke bruker merkeklær til tusenvis av kroner?




Vi holder hender. Du og jeg. Vi to. Fingrene våre krysses, og hånden din kommer borti min. Magen min kribler, og sommerfuglene som kommer. Tanken på at hånden din holder min, gjør meg varm om hjertet. Hånden er varm, og jeg presser fingrene mine mot dine. Jeg holder deg fast inntil meg, vil ha deg nær. Varmen som sprer seg over til meg, jeg kjenner kjærligheten spre seg.




Har du opplevd det å le helt ned i magen? Tårene triller, og du må legge deg på gulvet? For du bare ler og ler og hele kroppen rister. Du ler så masse at det gjør vondt. Du bare ligger der og reiser deg opp igjen. Men latteren tar overhånd igjen, og du bare braser ut i latter igjen. Disse øyeblikkene er de som betyr noe, og det er disse som er verdt å prøve å holde fast i.




Problemet ditt er at du hater deg selv, mer enn noe annet. Alle tårer kommer av sinnet over alt du ikke får til. Alle dagene hvor du føler du ikke strekker til, og du føler hele verden raser ned rundt deg. Jeg ser så godt, hvor hardt du kjemper. For du har fått mye å takle, og du er så sterk. Som fortsatt står på bena. Det gjør vondt å se hvor mye du misliker deg selv. Hvor hardt du ønsker å være noen andre, og være bedre enn du er. For jeg ser så mye bra, som jeg kunne ønske du så. Du er unik. Vakker og så rik. Så rik på erfaringer og følelser og på ord. Når du ler, så må alle andre også le. For latteren din sprer seg i rommet, og blir som melodi for ørene. Hver gang du kommer inn i rommet ser alle på deg, for du er så pen. Når du snakker om noe så engasjerer deg, blir jeg glad. For jeg ser på hele deg, at dette er viktig for deg, og du oser engasjementet. Jeg vil så gjerne du skal vite du er bra nok, og du har mange kvaliteter. Jeg kunne virkelig ønske du kunne se deg selv fra min vinkel.




Hei!

Her er noen av mine nyeste dikt. Følg meg gjerne på Instagram. @ungdompoesi eller @erlemf




Hei fine deg!

Jeg sitter på gulvet med og drikker te faktisk. Vi er plutselig i april. Føler det var jul igår, haha dagene flyr altså. Vurderer å sette meg på badegulvet, er jo mye deiligere der. Jeg skal snart sette meg i godstolen og se på castle. Senere ikveld, hadde søsteren mi lyst til å bake kake. Jeg får vel være snill, og hjelpe til med det da. Også kjøpte jeg noen jordbær før idag, måtte jo hamstre inn når jordbærene var på salg. Alltid godt med litt frukt.

Kjenner jeg gleder meg til helg, blir bra med et par dager fri. Jeg skal i bursdag, alltid koselig det. Jeg håper du får en fin kveld!




Nå nærmer sommeren seg med stormskritt. Kjenner jeg gleder meg til å få litt sol på kroppen. Siden det var så fint vær igår, har jeg begynt å kjenne litt på at jeg gleder meg skikkelig til sommer.

Får bare komme meg igjennom tentamener og litt av hvert så er vi der. Nå som våren er her, kan vi forhåpentlig få masse glede av sola. Det blir deilig. Her er noen bilder fra sommerferien min ifjor.




Jeg følte meg ikke sett, og ikke hørt av læreren. Min sosiale tilværelse var ikke så viktig for læreren men jeg følte at karakterene mine var alt. Karakterene var det eneste de brydde seg om, og det var vanskelig. Jeg syns fokuset i alt for mange norske skoler må snu. For hva er det vi vil oppnå?

Jeg mener at vi som elever må bli sett som mer en ett tall på et ark. For jeg er mer enn den karakteren på karakterkortet mitt uansett karakter.Vi må snu fokuset for at norsk skole skal bli bedre. Fokuset må bli på at vi elever skal trives på skolen, synes at undervisningen er gøy og at man lærer noe man har nytte av senere i livet. På altfor mange ungdomskoler ligger fokuset på at man skal få gode karakterer og det er det eneste som betyr noe. Lærerne bryr seg ikke om det sosiale og hvordan elevene har det sosialt. Man klarer ikke prestere på sitt beste om man ikke har det bra på skolen, og ikke trives. Det skaper stress rundt det å være på skolen, og man kan bli ukonsentrert.

Norsk skole bør ha mye mer fokus på det sosiale miljøet på skolen. Det skaper en trygghet for elevene om det å være på skolen og trivsel. Det som skjer da er at elevene trives mye bedre på skolen, og ofte gjør det bedre faglig. For når man syns at det å gå på skolen er greit og overkommelig blir det å gjøre lekser og øve på prøve enklere for man slipper å fokusere på alt annet også.Jeg mener at det er alt for mange elever til en lærer. Når det er 30 elever på en lærer, får ikke hver enkelt elev ikke den oppfølingen eleven burde fått og det kan skape masse problemer. For elever trenger ulik hjelp, og har ulike behov. Hver enkelt skal bli sett og hjulpet på deres nivå, og det er nesten umulig med 30 elever. Det er mange elever som trenger å bli sett, og hørt mye. Noen som trenger ekstra hjelp, og skal også sjansen til å få forstå og få hjelp til alt man ikke får til.

Det er også utrolig mye press i dagens samfunn, og det er vi som elever veldig utsatt for. Det er press fra alle kanter, om å prestere og om å være best. Det gjør at mange ungdommer sliter psykisk. Det burde derfor være en helsesøster på skolen, og ikke bare en dag i uka. Jeg mener det burde vært en helsesøster hver dag tilgjengelig. For av og til trenger man noen å snakke med eller få ut frustrasjon, og vil da få snakke om der og da ikke flere dager etterpå. Da vil man gjerne gjøre det der og da mens man selv tør og mens stoffet er tungest og vanskeligst. For det er ikke alltid at man har planlagt at man har lyst å snakke med helsesøster, men at det skjer spontant en dag.

Mobbing er også et stort problem, og det er veldig leit. Alle skoler i landet bør ha strenge regler, og saken må tas på alvor. I Norge burde vi ha mobbeombud, for det ville kunne hjelpe mange. Det å vite at man ikke er alene, og det er hjelp å få. Det må bli strengere regler for hva man skal gjøre og hva som skal bli gjort under mobbesaker. For det er altfor mange rektorer og lærerere som ikke bryr seg. Det er også veldig dumt at ofte så bytter mobbeofferet skole, men likevel så ser man grunnen til at det blir gjort. For man får en ny start. Dersom mobberen bli flyttet på, kan mobberen ofte gjøre det samme på en ny skole, og de som står igjen uten mobberen kan fortsette mobbing. Jeg sier at man må ta tak i problemet og ikke bare gjøre det som gir raskest resultat men langvarig resultat!

- Erle




Hei kjære dere

 

Her er noen bilder jeg har tatt i det siste. Håper du får en fin dag!




God dag fine dere!

 

Jeg tenke at det kunne være en god ide å la dere bli litt mer kjent med meg, ettersom jeg kun har hatt denne bloggen i et par dager. Jeg tenkte det kunne vært kjekt for dere å få noen morsomme fun facts om meg. Jeg har derfor samlet noen her. 

 

- Jeg må alltid gå på venstre side når jeg går med andre mennesker. 

 

- Jeg drikker alt for lite vann i løpet av dagen, og det er noe jeg prøver å endre hver dag

 

- Jeg er veldig rotete av meg, men er likevel glad i at det skal være ryddig. Noe det veldig skjeldent er, siden at jeg ikke er i stand til å holde det ryddig. Den dagen jeg flytter for meg selv, da skal det være andre boller. 

 

- Jeg har alltid dårlig tid, uansett hva jeg skal eller når det er. Er jeg sent ute, og jeg syns det er så irriterende.

 

- Jeg ser alltid veldig sur ut, om jeg ikke smiler. Noe som kan være slitsomt, når folk hele tiden spør om du er sur, haha. 

 

- Når jeg kommer inn døra hjemme, er det første jeg gjør er å hoppe opp i koseklærna. 

 

- Jeg bruker kun lave sokker, og kan virkelig ikke fordra sånne høyre sokker. 

 

- Jeg elsker vann, bading og alt annet som har med vann å gjøre. 

 

- Jeg kan virkelig ikke fordra å snakke i telefonen, og om jeg først må. Bruker jeg sikkert flere minutter på å forbrede meg, kanskje noe jeg burde jobbe med. 

 

- Jeg tar bilder hele tiden



 




God søndag kjære degNå ligger jeg i senga, med både en god bok, og netflix på skjermen. Valgets kval altså. Det er hvertfall det som er planen for dagen min. Er det ikke det søndager er for da? Ligge i senga, med restene av godisen fra igår og se serier eller lese bøker? Det gjør hvertfall jeg idag, uten noe form for skam for det. Får prøve å lade batteriene til en ny uke. Håper du får en fin dag!

 




Jeg ser opp mot himmelen. Den er blå, så vakker. Solen skinner over meg. Likevel er det så vanskelig å skulle se igjennom den mørke skyen som henger over meg. Jeg trekker på smilebåndet for å prøve å kjenne på noe. På en ekte følelse, ikke bare denne falske gleden. Men jeg kjenner ingenting. Prøver å se opp på himmelen igjen, og alt stopper opp noen sekunder. Det blir alt som betyr noe. Jeg bare puster, og ser opp på det som er så langt borte men samtidig så nært.

 




Følg meg gjerne på Instagram. Der heter jeg @erlemf. <3

 




God lørdag dere!Her sitter altså jeg. I min lille krok i senga, og bare nyter at er lørdag. Men nå er det på tide og komme seg ut av senga, og ta tak i dagen. Jeg skal nemlig inn til byen en tur idag, blir sikkert koselig! Jeg håper dere får en bra dag, har dere noen planer for dagen?

 




Husker du alle de amerikanse filmene, hvor alt handler om å bli pen? At bare man blir pen, da blir man lykkelig. Når man blir pen så får man seg kjæreste og da blir livet endelig komplett. Det er så teit, at jeg blir kvalm. For er det virkelig alt som betyr noe? Er jeg ikke mer enn utsendte mitt? Må jeg bli pen, for å kunne bli godtatt og endelig få et verdig liv? For de amerikanske filmene, forteller oss om man sliter med kviser, har krøller eller har briller er man ikke pen. For når man ser før og etter på personene i filmene er dem alltid uten briller og med masse sminke. Blir det ikke litt dobbelt moralsk når alle forteller oss at vi skal elske oss selv, men også viser oss at vi er ikke vellykket før vi er pene?Skal jeg strebe etter å bli pen, for å så kunne føle at livet endelig er bra. At nå starter livet mitt? For ja, jeg innrømmer at jeg har tenkt det. At bare jeg blir pen, og tynn nok så vil jeg bli godtatt. For hvordan kan noen like meg nå, og hvordan skal jeg kunne klare meg om jeg ikke er noe vakker? Når alle amerikanske filmer, hele tiden forteller meg at bare man er pen så blir alt bedre. Blir jeg mer lykkelig når jeg er pen? Da må jeg jo begynne å strebe etter noe annet, for jeg vil jo fortsatt sitte alene i leiligheten min og bare være meg. For da hadde jeg jo aldri vært god nok, og da hadde jo hele livet mitt vært en løgn. Siden mamma sa at jeg var nydelig, noe som ikke stemte.Jeg blir frustrert over hvor mye fokuset det legges på dette her med utsende. For hvorfor skal jeg høre på deg som forteller meg at jeg må være fornøyd med meg selv, når alle medier hele tiden forteller oss at vi skal se sånn og sånn ut. At vi skal være pene, og at vi skal være fornøyde med oss selv. Uansett hvor jeg snur meg, er det enten filmer, magasiner eller reklame som sier at du ikke er god nok. Mens artikler i avisen, og på blogger forteller de at man skal være fornøyd.Jeg vet ikke hva jeg skal tro og hva jeg skal gjøre. For i det ene hjørne er det vakre og tynne modeller som spiser sjokolade, men du som er kraftig du må ikke spise deg. For du kan ikke få deg kjæreste eller bra liv før du er tynn. Så bare slutt å spis, så snakkes vi i det lykkelige liv om et par måneder. Jeg er villig til å si at jeg er lei, og at jeg skjønner hvorfor vi blir påvirket og alltid strebe etter i å være bra nok. For hvis ikke, hva skal vi da leve for?- Erle

 




Hei!Jeg er altså da Erle. Er en 16 år gammel jente fra Stavanger. Er glad i å lese og skrive, og driver med sang. Går også på yoga. Jeg er politisk engasjert, og liker å yte min mening. Jeg har lyst til å skrive om alt mulig som engasjerer meg. Har også tenkt til å dele tekster, bilder jeg selv har tatt og skrevet selv. Håper du vil bli med på denne ferden.Klemz

 






Ditt navn her




Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.


Legg meg til som venn




Arkiv


· Mai 2016 · April 2016



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker






Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits